| |
Poesidager i Nord-Sverige
Vi sitter på kjøkkenet i den gamle prestegården.
Det surkler i kaffetrakteren. Ettermiddagssola legger igjen et rødskjær
i bjørketoppene før den trekker seg tilbake og overlater
kvelden til oss.
Vi er tre stykker som bor her denne uka: Meg, Elena Piyetilyaynen fra
Karelen, og David Vikgren fra Luleå. Vi har hatt to poesiopplesninger
hver dag i området Kalix-Overkalix-Overtorneå. I morgen
står Haparanda for tur. Sammen med Marina Lund, leder for Barents
litteratursenter blir vi sittende og diskutere hva dette poesitreffet
betyr for oss, og hva vi legger i begrepet identitet og " Nord-identitet".
Jeg får lyst til å skrive ned noen av utsagnene og finner
frem notatblokka:
Marina: Det at folk kommer sammen betyr å åpne opp, forstå,
akseptere og ikke minst respektere hverandre. Det dreier seg også
om å oppdage fellesnevnere. Desto mer man reiser i de nordlige
områdene av landene våre, desto mer ser man at det finnes
en slags " nordidentitet."Hva dette innebærer er ikke
enkelt å definere, man merker bare at det er noe der. Noe gjenkjennelig.
Men identitet er samtidig et vanskelig begrep. Vi legger så forskjellige
ting i det.
Elena: Ved at vi møtes, formidler det vi skriver, og lytter
til hva andre har skrevet, smeltes inntrykk sammen. Å smelte inntrykk
sammen er en viktig del av det å skape identitet og å føle
et fellesskap. Å vekke andre menneskers interesseog å bli
sett, er også viktig i forhold til egen identitet.
David: Skriving og språk er godt sammenkoblet til konstruksjonen
identitet, og det er flott å få flere syn på dette.
Det er så lett å henfalle i sterotypier når man diskuterer
dette begrepet. Jeg ser identitet som noe som er i bevegelse, og som
vi derfor bør ha et aktivt forhold til, og ikke minst problematisere.
Når man ikke ser noe som selvfølgelig, men begynner å
se det " vante" med et nytt blikk, står man i en aktiv
rolle.
Marina: Identitet ser jeg som noe man legger flere lag til. Man kan
flytte fra Nord Sverige, ta med seg sin identitet til et annet sted
og legge "nye lag" oppå.
David: Når det gjelder litteraturen, kan man ofte se at kritikere
er med på å befeste en del " vedtatte sannheter"gjennom
sitt blikk på f.eks litteratur fra nordområdene. Litteratur
fra nord kan gjerne bli sett på som " provinsiell, og risikerer
dermed å bli uinteressant i kritikernes øyne. Dermed er
kritikerne på sett og vis med på å reprodusere ei
maktordning.
Elena: I Sovjetsamveldet var ikke begrepet identitet nødvendigvis
knyttet opp mot opprinnelse, geografi eller denne udefinerbare følelsen
av et fellesskap. Var du "uten identitet" innenfor det det
Sovjetiske Samveldet, betydde det gjerne at du hadde satt deg utenfor
de mål samfunnet hadde for deg og for fellesskapet.
David: Ideen om "hjemløshet" kan fort bli en klisje.
Ofte søker man bakover for å bekrefte en identitet. Gjerne
til byen, stedet, familien osv. Men søker man mot andre områder
av verden, ser man at de problemstillinger som f.eks gjelder språkundertrykkelse,
finnes overalt. Mye handler rett og slett om å ha mot. Mot til
søke utover i stedet for innover og bakover.
Marina: Til tross for at vi geografisk bor nær hverandre, kjenner
vi fra de ulike landene ikke hverandre så mye. Jeg tror de fysiske
møtene er svært viktige. Da ser man likheter i ulikhetene.
Poesi på ulike morsmål åpner også sinnet. Vi
får følelsen av hverandres språkmelodi selv om vi
ikke nødvendigvis forstår ordene. Vi nærmer oss hverandre.
Og forhåpentligvis øker vi interessen for poesi!
Tekst og foto: Irene Larsen
|
|
|
|
