|
ARKIV |
31. august 2004Dikt og fotokunst i TromsøFotograf Yngve Olsen Sæbbe fikk i oppdrag å utsmykke en buss og femti busstopp med egne fotografier. I tillegg ville han gjerne ha med dikt - og fikk Jernbanepoetene i Tromsø til å skrive.Det er lenge siden Yngve Olsen Sæbbe tilbydde sine bilder til Clear Channel, som eier brorparten av reklameboardsene rundt omkring i landet og i Tromsø. Han ville lage en uvanlig fotoutstilling, med kunst i stedet for reklame på bussholdeplassene i Tromsø. Det tok to år før han hørte noe. Nå blir bildene hans å se på alle busstopp i Tromsø i to uker framover, og på en av Tromsbuss sine busser. - Jeg tenkte litt igjennom hvordan jeg skulle gjøre dette og bestemte meg for at jeg ville gi utstillingen en dypere klang. Derfor tok jeg kontakt med Jernbanepoetene og spurte om de ville bidra med dikt, sier Olsen Sæbbe til Nordlys. Jernbanepoetene består av Lene E. Westerås, Kjersti Kollbotn, Kristin Lauritzen, Irene Larsen, Olava Bidtnes og Tove Myhre. De møtes jevnlig på kafeen Jernbanestasjonen i Tromsø for å gi hverandre respons på diktene. Og noen av diktene har Olsen Sæbbe plukket ut til utstillingen. - Noen passer bra til bildene, mens andre står i kontrast til motivene, sier han til Nordlys. postet av Endre Lund 8/31/2004 24. august 2004Bodø-debutant på OktoberEro Karlsen er oppvokst i Bodø og debuterer i oktober på Forlaget Oktober med romanen "Bodø". Ero Karlsen har studert ved Skrivekunskakademiet i Bergen, og har tidligere publisert tekster i blant annet Vinduet og Vagant, og i antologien "Trøst".Hva handler boka om? - Den handler om en ung mann som kommer tilbake til barndomsbyen etter noen års fravær - og dette aktualiserer gamle relasjoner, til venner og til ei jente han hadde et forhold til. Historien på nåtidsplanet foregår over kort tid, i litt over et døgn, samtidig aktiverer nåtidshandlingen minner fra tida da han bodde i byen. Hvorfor tittelen "Bodø"? - Et problem med titler er at de kan virke vel styrende for lesningen, at de betoner enkelte ting på bekostning av andre, eller at de får en slags forklarende funksjon. Slik sett er Bodø en nokså enkel og nøytral tittel. Dessuten foregår jo handlinga i Bodø, og det snakkes eksplisitt om byen, så sånn sett ligger den jo litt i dagen. Ut over det veit jeg ikke om det er noe spesielt med Bodø som passer til historien, bortsett fra at det er en middels stor by i norsk målestokk - jeg tror de fleste slike byer har omtrent den samme vibben. En annen ting er at naturen på et vis alltid er tilstede i Bodø, de fleste steder hvor man er kan man til en hver tid se fjellene og havet. Dette er med på å prege byen og tilfører en litt uhyggelig og truende stemning. Hvis man ser på hvordan Bodø presenterer seg for omverdenen, så er det ved tre symboler: byvåpenet med midnattssol, havørna og fjell. Alle er tegn som peker mot naturen. I romanen fortelles historien av en førstepersonsforteller som i liten grad beskriver egne tanker og følelser. Men gjennom tilbakeblikk og samtaler med bipersonene, blir hovedpersonen og forhistorien hans gradvis avdekket. Er denne fortelleteknikken inspirert av noen spesielle litterære forbilder? - Jeg kan ikke relatere akkurat fortellerteknikken til spesifikke forbilder, men når det er sagt, så er det klart at boka forholder meg til en tradisjon hvor ting ikke ekspliseres, og i Norge er vel Askildsen selve emblemet for en sånn fortellerstrategi. Andre forfattere jeg selv mener har hatt noe å si for boka er Øystein Lønn, Tormod Haugland, Tron Jensen, Bret Easton Ellis, William Faulkner, Marguerite Duras og Marja-Liisa Vartio. postet av Endre Lund 8/24/2004 Finsk pris til WassmoHerbjørg Wassmo har fått den prestisjefylte finske Eeva Joenpelto-prisen. Prisen er på 110.000 kr og ble delt ut i Finland sist fredag.Herbjørg Wassmo får prisen for heile forfatterskapet, men i begrunnelsen blir særlig beskrivelsene av kvinner trukket fram. Tre av Wassmo sine bøker er utgitt i Finland: Huset med den blinde glassveranda, Dinas bok og Det sjuende møte. Prisen er kalt opp etter Eeva Joenpelto, en av de mest leste forfatterne i Finland. Av Gunnar Hagen postet av Forfatterlagets kontor 8/24/2004 20. august 2004Kulturjournalist med lyrisk strupesang Tove Myhre er til daglig kulturjournalist i Nordlys. I høst debuterer hun som forfatter med lyrikksamlingen "Strupesong" på Samlaget. Hvorfor lyrikk, og hvorfor på nynorsk? - Hvorfor lyrikk? Si det. Kanskje fordi jeg tidlig ble glad i den fortetta formen, kanskje fordi jeg var en utålmodig leser, at jeg som ung oppdaget at det var lettere å skrive bildene enn å tegne dem, eller fordi jeg, som mange andre ungdommer, skrev dikt fordi det ga et rom for mange tanker det kunne være vanskelig å sette ord på muntlig, men at jeg, i motsetning til mange, likevel ikke sluttet å skrive dikt da tenåra var over. I dag er diktskrivinga et fristed, en (alvorlig) lek med ord der jeg kan bruke de fargene jeg selv vil, fortelle de historiene jeg vil på min måte, legge til og trekke fra, forstørre og forminske, og hvis jeg i et heldig øyeblikk klarer å overraske meg selv, er jeg mer enn fornøyd. At det ble nynorsk har en kort og spesiell forhistorie. Jeg begynte å skrive nynorsk for bare ett år siden. Jeg fikk ei diktlinje i hodet der det absolutt ikke passet å skrive henne? Det måtte bli ho? Kanskje jeg kan skrive det på nynorsk? tenkte jeg. Og slik ble det. Etter hvert ble det flere og flere dikt på nynorsk og til min store glede oppdaget jeg, som hadde hatt et anstrengt forhold til nynorsk på gymnaset, at nynorsk ligger veldig tett opp mot dialekten min. Og i disse nynorsk ut av skolen-tider er det jo godt å vite at man kan skrive på nynorsk, selv om man ikke er vestlending. Hvordan vil du sjøl karakterisere diktene? - Det er alltid vanskelig å skulle karakterisere egne ting, men jeg har vel ei dragning mot det mørke og noen påstår det erotiske. Jeg fascineres av det usagte, av forhold mellom mennesker, og det er gjerne stemninger som setter i gang en tekst eller disse setningene som ramler inn i hodet og ikke vil forsvinne. Har veien fram mot utgivelse vært vanskelig? - Det kommer an på hva man legger i ordet vanskelig?. Jeg har sendt inn til forlag to ganger. Den første gangen var jeg litt over tjue og var fast bestemt på at Gyldendal var forlaget med stor F. Jeg fikk et kort og vennlig svar med oppfordring til å lese mer, men forlaget trakk fram ett dikt som pekte seg ut, så noe var det der. For drøyt to år siden, som et forsøk på å ha det gjort før jeg skulle tilbake i jobb etter endt fødselspermisjon, sendte jeg inn igjen til et knippe forlag. Det kom tunge konvolutter tilbake med negativt fortegn. Det skjønner jeg godt, for manuset hadde verken hode eller hale og var altfor omfattende. Så begynte jeg å skrive på nynorsk og ble gjort oppmerksom på Samlagets manusseminar gjennom skrivegruppa jeg er med i. Det var så vidt jeg torde å sende inn tekster. Men jeg kom med, de var positive og oppfordret meg til å sende inn et fullt manus. I juni kom konsulentuttalelsen, min første. Den anbefalte utgivelse, men at det måtte gås en ny runde med manuset. Det har jeg brukt sommerferien til. Så svaret er vel at veien ikke har vært den vanskeligste. Du er kulturjournalist og kritiker. Betyr debuten at det heretter blir mindre litteraturstoff signert Tove Myhre i Nordlys? - Jeg håper da ikke det. Jeg kan selvfølgelig ikke skrive om ting jeg selv er med på og jeg vil ikke anmelde bøker som kommer ut på Samlaget. Men jeg håper da det er en fordel i jobben, og ikke en ulempe, at jeg er opptatt av litteratur. At jeg har skrevet ei bok, gjør meg forhåpentligvis ikke diskvalifisert som kulturjournalist og kritiker. Det finnes flere forfattere som anmelder bøker. Så lenge magerefleksen er intakt og man ikke anmelder bøker av mennesker man er personlig venn med, ser jeg ikke dette som et stort problem. For øvrig har temaet stått på dagsorden i kulturredaksjonen i Nordlys lenge. Det litterære miljøet i nord er så lite at det ofte er vanskelig å finne noen som kan anmelde nordnorske bøker. Det er alltid noen som kjenner noen som kjenner noen. (Foto: Ole Åsheim, Nordlys) postet av Endre Lund 8/20/2004 Lyddikt med valgfri oppleserEndre Lund Eriksen er en av forfatterne som har skrevet lyddikt for Lydbokforlagets nye nett-tjeneste. Der kan du selv velge ordene i diktet, og bestemme hvem som skal lese det opp. >> Se Lydbokforlagets hjemmesidepostet av Endre Lund 8/20/2004 Nordnorsk bokhøstForlagene er i ferd med å presentere høstlistene, og der er det mange nordnorske godbiter. Samlaget utgir i høst Nordlys-journalist Tove Myhres diktsamling "Strupesong". Myhre har i flere år publisert dikt blant annet i Dagbladets Diktkammer, hvor hun to ganger har vært månedens poet. Hun har også hatt dikt i to antologier.Eva Jensen og Gry Moursund fortsetter samarbeidet som begynte med tallboka "Tre høns på plenen og fire egg". Denne gang er det farger det skal handle om, i billedboka "Alt kan begynne med kvitt". Ragnfrid Trohaugs hørespill "Dobbeltgjengaren" kommer ut i bokform i høst, og handler om John som finner bilde av sin dobbeltgjenger i en russisk avis. Liv Marie Austrem samarbeider igjen med illustratør Akin Dazakin om ny billedbok, med tittelen "Skavanken". Gyldendal gir i høst ut Asbjørn Jaklins bok "Historien om Nord-Norge", som har en fortellende form inspirert av Karsten Alnæs sin serie Historien om Norge. Morten Harry Olsen har skrevet det forlaget kaller en moderne odyssé om kjærligheten og de fire g-er: gud, gambling, golf og glam-rock. Tittelen pÃ¥ den blir "Størst av alt". postet av Endre Lund 8/20/2004 19. august 2004Travel suksess for ArvolaIngeborg Arvola får strålende kritikker for sin siste roman "Forsiktig glass". Men suksess er også litt slitsomt, forteller Ingeborg i dette intervjuet.Hva handler "Forsiktig glass" om? Boka handler om ei jente i førskolealder som lever med en udefinert gjeng med voksne som lever i et slags kollektiv i ekte 70-talls stil. En forholdsvis ustabil hverdag og jentas livlige fantasi er noe som følger romanen gjennom de små, episodiske kapitlene. Forutenom å være en fortelling om en enkelt jentunges barndom, kan boka også sees som en mer allmenn fortelling om barndom, vår alles barndom. Synsvinkelen ligger hele tiden hos jenta, og dermed hos barndommen, og i løpet av sidene får den sagt en ting eller to om livet, hvordan det kan betraktes, og ikke minst om hvordan de voksne og en voksenverden kan sees, hvis man har barndommen som perspektiv. Jenta som er hovedperson i boka omtaler alle voksne, inkludert sine foreldre, som de voksne?. Hvorfor? "De voksne" som en fellesbetegnelse gjør dem mye fjernere enn f.eks. mor og far, og det er med vilje. Jo fjernere "voksenverden" virker, jo tydeligere trer barndommen fram, som et sted, nesten på linje med nordnorge eller atlanterhavet. Grensa mellom det absurde og det virkelige er hårfin i boka. Tror du barn oppfatter verden som absurd? Nei, i grunnen ikke. Barn tenker ikke at "dette var jammen en realistisk ettermiddag" eller "for en absurd middagsopplevelse"... Men barn opplever nok i mange tilfeller verden på et annet vis enn voksne, og noen av deres opplevelser kan fortone seg som absurde for voksne, mens andre igjen, treffer spikeren på hodet, for selv om ikke barn opplever verden som absurd, så har den mange absurde trekk for den som ser etter. Hun blir ofte misforstått og dårlig behandla av de voksne, men vil likevel være sammen med dem hele tida. Hva er det med voksenverdenen som er så forlokkende for henne? Jeg tror ikke det er voksenverdenen som virker forlokkende på henne. Jeg tror det hun ønsker er større, helst størst mulig, nærhet til de menneskene som står henne nærmest, og det er de voksne, til tross for at de bokstavelig talt er fjerne og trekker seg unna hennes nærhets-krav. Boka har fått kjempegode kritikker og du er plukket ut som norsk representant i Scritture Giovani. Tror du all suksessen gjør at det blir vanskeligere å skrive neste bok? Ja. Det er mulig det blir vanskeligere å skrive neste bok. En grunn er vel knyttet til tanker om prestasjon og lignende. En annen grunn er at det faktisk er tidkrevende å bli lagt merke til. I steden for å sitte hjemme å kose meg med skriving, dagdrømming og skriblerier, mens Vidar sitter og tegner på den andre siden av rommet, skal jeg altså reise både hit og dit for å presentere meg og forfatterskapet mitt. Jeg vet det er en mulighet jeg skal være takknemlig for, men det er ikke bare-bare å ruste seg til opplesninger og diskusjoner foran fremmede mennesker. Det blir en ganske travel høst, og jeg kommer til å streve endel med å nullstille meg, eller hva jeg skal kalle det, mellom de forskjellige festivalene. Det er kanskje bare en liten koffert å pakke i og ut av, men jeg bruker flerfoldige dager på prosessen likevel... postet av Endre Lund 8/19/2004 © Nordnorsk Forfatterlag. Vestregate 48, 9008 Tromsø. Telefon
og faks: 77 64 33 20.
|
|
