|
ARKIV |
30. november 2003Etterkrigstid sett med barneøyne Inge Eberg Johansen debuterte med den kritikerroste "Krig i kalosjar" i 2001, som han mottok Blix-prisen for. Nå er en ny roman ute - "Tyskungen", som er en frittstående fortsettelse av den første boka hans.Hva handler "Tyskungen" om? - "Tyskungen" handler i tid om det første etterkrigsåret. Freden blir rasjonering, varemangel, arbeidsledighet for tyskarbeidet er borte, den felles fienden også. Den mørke krigstiden har tært på menneskene. Nå kommer oppgjørets time for de som hjalp fienden. Mye av dette går over hauet på barnet som kan løpe fritt over marka, gå med fjæra uten frykt for miner og tyskere. Han må stjele seg tid for å leke sammen med ei fremmedjente som folk kviskrer om er tyskjente. Han stjeler på en måte av de voksne sin tillit. "Tyskungen" blir mer en historie om å nå fram. Uten denne tilliten mellom menneskene, føler han seg sviktet. Barn har ikke rom for svik. Han ivrer etter å tjene penger til et munnspill, en tenkt glede for å nå fram. Som i den første boka di, har du en barneforteller. Hva gjorde du for å finne fram til denne barnestemmen? - Boka forteller om hvordan et barn ser verden. Denne virkeligheten av sanser og opplevelser prøver fortelleren å legge i språket. Han går berrføtt i fjæra, følger kuveien, det er våte lyder, tørre stemmer, vind i bårene, han trår i i en slags fuktighet med mye minner. Elva blir et bilde på soldager og bading, på kveldsus når en skal sove, dyr lukter varme. Og bak alt låg myra og tenkte stilt. Stillheten er det største rommet av minner. Vi hadde verken radio eller grammofon. Klokka vekte oss med tette sekund, tid var middagen og nonsmat, omnen var sint av varme og kokt lukt. Ungen fikk et forhold til det meste, rente berrføtt sommaren lang, det kjentes heilt oppi hauet. For å nå inn i barnesinnet må en leke med barn, kjenne seg igjen, fortelle for barn. Lek er en åpning til fantasien. Musikk av Grieg var en fin måte å møte naturen heime på, barnet tok seg turer i minnene. Du debuterte i en alder av 65 år. Har du alltid skrevet, eller har du begynt å skrive i de senere år? - Jeg har skrevet mye lokalhistorie i aviser og hefter, gitt ut hefter som "Nordnorske merkedager" og "Lofotfisket, historie og utvikling", illustrert og skrevet tema i Turlagskalender i ca 10 år, har fast spalte i en lørdagsavis om dagligdagse ting og mye annet som innlegg i to nordnorske antologier. Hvorfor er det så viktig å skrive om krigen? - I dag er krigen en lydlaus teknikk på TV. Ca 300 000 barn deltar som soldater i denne krigen. Vi har 40 millioner flyktninger, 2 millioner av dem er er barn. For hver soldat som blir drept, blir 7 sivile drept, de fleste er barn og kvinner. Uten at vi forstår barnas bakgrunn, har vi manglende muligheter for å hjelpe dem. Barn som opplever krig mister grunnleggende fundament for et normalt liv. De føler at foreldrene svikter, de mister skole, lek, savn , heim , venner, mat osv. De tar krigen med seg inn i freden, inn i en fremmed kultur i andre land der traumene overtar. Vi hadde besteforeldre vi satt tid hos. Hvor mange av flyktningbarna som driver i gatene våre har et fang av tid å sitte i? postet av Endre Lund 11/30/2003 Siste SjamanSiste bind i Dag Ove Johansens serie "Sjamanens rike" kommer ut 1.desember. I "Der elvene møtes" nøstes trådene Johansen har lagt ut i den tilsammen 12 bind store billigbokserien, som handler om samiske utvandrere i Alaska.postet av Endre Lund 11/30/2003 23. november 2003Lindkvist på Norsk Dramatikkfestival Ellisiv Lindkvists stykke "Play.mobil" skal settes opp på Norsk Dramatikkfestival på det Norske Teater 11. - 13. juni.- "Play.Mobil" handler om fire til forveksling like personer, Mona, Brede, Hans og Grethe. De arbeider alle på et kontor. På scenen ser vi kontoret, soverommet og kjøkkenet samtidig. Det starter med at Mona og Brede ligger og sover i samme seng, spiser frokost og går på jobb til samme kontor. Men de snakker ikke sammen, så kanskje er dette to ulike leiligheter vi ser samtidig eller har de to et forhold der de ikke snakker til hverandre? Mona og Hans har et elsker forhold. Det samme har Grethe og Brede. Karakterene har ikke noen særlig utvikling. Alt de gjør er sjablongaktig og man kan lure på om de er en person eller om de speiler ulike personer, forteller Ellisiv Lindkvist. Av 80 innsendte bidrag, er hennes stykke ett av fem som skal settes opp i festivalens hovedserie. Enkelt språk - Stykket har et enkelt språk som er med på understreke stykkets tematikk; at ikke bare barn, også voksne leker, noen ganger leker man livet. Jeg ser for meg at enkelte handlinger spilles/lekes i den forstand, man later som man gjør noe. Man later som man sover, later som man spiser, later som man skjenker kaffe, later som man drikker, later som man puler, sier Ellisiv. Men hva betyr tittelen? - "Play.Mobil" henspiller på de små plastdukkene mange har hatt som barn og viser hvordan aktørene utfører de fleste handlingene temmelig automatiske. Mobil viser til personenes tilsynelatende mobilitet, og ønsket om uavhengighet, som - viser det seg - ikke er reelt. Men mest er kanskje mobil et uttrykk for karakterenes utskiftbarhet. postet av Endre Lund 11/23/2003 Frå lyrikk til undomsromanarTore Elias Hoel skreiv først lyrikk, men gikk sidan over til å skrive ungdomsromanar. Nylig fikk han Blix-prisen for ein "moderne, stilsikker og lett nynorsk som lokkar unge lesarar med seg", som det heiter i juryens grunngjeving.Kva handlar "Glaskula" om? - Glaskula handlar om ei jente som har mista søstera si. I ein krisesituasjon blir lengselen så sterk at ho begynner å samtale med søstera, og det skjer ved hjelp av ei glaskule. På eit vis finn ho søstera si inne i denne kula, og ei tid vil ho til og med gå inn til søstera, gjennom dette glaset. Men så vender det seg... Omlag slik les eg denne romanen for ungdom. Kva var det som satte i gang skrivinga? - Det var eit slags bilde eg hadde. Eg såg for meg ei jente sitte på huk, samankrøkt, mellom trea med noko i hendene - ei glaskule. Så skreiv eg forhistoria, dvs eg skreiv ein versjon av forhistoria. For etter kvart blei det fleire versjonar. Manuset forandra seg altså fleire gonger. Ei tid var det ein gutt i hovudrolla, ein annan gong var det eit lite barn... Dei to første bøkene dine var diktsamlingar, og sidan har du skrive fire ungdomsbøkar. Kvifor likar du å skrive ungdomsbøker? - Det begynte så tilfeldig med at eg ville delta i ein nordisk konkurranse for lettlesbøker! Eg vann ikkje, men eg merkte at eg likte å skrive prosa - det kjendest lettare og friare enn å skrive lyrikk. Samtidig er det ein sjanger som eg kan kombinere med å vere småbarnsfar og i full jobb, dvs i tidsklemma. For desse bøkene er kortare enn andre bøker er. Eg trur eg likar å skrive for ungdom også! postet av Endre Lund 11/23/2003 20. november 2003Kitten er i oss alle Kirsti Blom ble inspirert av dagboka til en slektning til å skrive om en norsk soldat som verver seg til Kong Leopold IIs kolonihær i Kongo i år 1900. Hjemme var Kitten det nærmest forkjælte minstebarnet i søskenflokken, men i Kongo blir han en brutal overgriper. - Han adlyder ordre og må gjøre ting han misliker, men han må også ha tiltro til at han har retten og verdigheten på sin side. Han må tro han er en bra mann. "Kitten" er historien om hvordan det går når denne troen slår sprekker, forteller Kirsti Blom i dette intervjuet. "Kitten" handler om en norsk 22-åring som verver seg til Kong Leopolds kolonihær i Kongo i år 1900. Hvordan fikk du ideen til å skrive denne historien? - I min familie har vi hatt en dagbok etter en slektning som vervet seg i kong Leopold IIs kolinihær i Kongo. Jeg har lest dagboka om og om igjen helt fra jeg var barn. På denne måten har Kongo fått en særlig betydning for meg. I de senere åra har jeg ønsket å skrive en roman om en ung mann som drar i krigen, og i dette tilfellet til Belgisk Kongo, kolonien hvor halvparten av befolkningen døde som følge av koloniseringen. Det er ikke min slektnings historie jeg skriver. Jeg er forfatter og dette er en diktet beretning. Dagboken har vært et forelegg og en inspirasjon, men det finnes også mange andre beretninger fra dagbøker og brev. Dette var de store oppdagelsers tid, år 1900, og nesten alle skandinavene som reiste til Kongo skrev dagbøker og brev, og de tegnet og lagde også gjerne skisser av mennesker og planter og dyr og hendelser. Det finnes et stort tilfang av førstehånds skildringer. Den andre motivasjonen for å skrive romanen om "Kitten", har vært erfaringene mine rundt om i verden fra områder med krig, fra land som har vært gjennom borgerkrig og fra land med diktatur. Disse erfaringene har understreket tesen om at det er ingen smerte vi tåler så vel som andres smerte. Vi mennesker har skavanker i vår evne til innlevelse i andres lidelse, og slik må det kanskje være for at vi skal overleve, men det gjør oss også i stand til å utføre de grusomste handlinger. Samtidig er det også slik at vi er avhengig av hverandre, vi er hverandre på sett og vis, og tåler dårlig å krysse normgrensene for sameksistensen. Vi er ikke robuste, og unge menn som har opplevd krig og vold og undertrykking må dra dette med seg som avgjørende hogg inn i psyken sin. I Jerusalem var jeg en gang vitne til at en ung israelsk soldat slo løs på en gammel palestinsk torghandler. Soldaten slo og slo og det var som om det ikke var ende på slagene, og jeg så på og våget ikke å gripe inn. I denne hendelsen finnes en klassisk trekant som jeg også er interessert i å utforske; overgriper, offer og vitne. Du har ikke vært i Kongo, men beskrivelsene av natur og miljø virker svært presise og troverdige. Hvordan har du gjort researchen til boka? - Jeg har seilt på en regnskogelv og opplevd grønnsværet og dyrelivet og fuglelivet, fuktigheten og varmen. I tillegg har jeg lest utallige bøker om Kongos flora og fauna og landskaper og elvens egenart. Det finnes utall gode beskrivelser av stemninger og farger og lyder. For meg har det ikke vært vanskelig å hensette meg til Kongo slik jeg tror det var rundt 1900. Beskrivelsene av naturen har glidd lett for meg i dette arbeidet. Jeg tror det hadde vært forstyrrende å besøke Kongo mens jeg skrev romanen. Forholdene i landet har vært så ekstreme de siste årene med krig og vold og fattigdom og nød og mer enn 3 millioner drepte og døde som følge av krigen, og jeg tror det ville overskygget Kongo av år 1900. Situasjonen er noe bedret nå, det er blant annet mulig å ferdes påKongoelven igjen, og jeg håper at jeg med tiden kan reise ned og se stedene hvor min slektning oppholdt seg. Kitten reiser innover Kongo-elva på vei til stasjonen han skal lede. Den samme reisen foretar Marlow i Joseph Conrads "Mørkets hjerte". Begge foretar en slags helvetesreise. De bevitner overgrep, og blir etterhvert overgripere selv. Hva er det egentlig med Kongo? - Afrika er opphavet, vår mor. Det var her menneskene kom til. Afrika er ufattelig rikt, og samtidig så gjennomplyndret og fornedret. Kongo er like stort som Vest-Europa og strekker seg dypt inn i Sentral-Afrika. Den som ser på kartet kan se at Afrikas hjerte ligger i Kongo. Fra 1500-tallet og framover århundrene var Kongo en vesentlig leverandør av slaver. Europeiske land ble grepet av slavefeber. Hver fjerde slave i Brasil hadde på et tidspunkt sitt opphav i Kongo. Millioner av slaver arbeidet i Brasils gruver og på kaffeplantasjene og sukkerplantasjene i Karibien. Under Leopold II var det elfenbenet som var attraktivt og enda viktigere; gummien ble hovedråvaren som ble hentet ut. Gummidekket kom i produksjon på 1890-tallet og halve Kongo var dekket av gummilianser. Kautsjuken som kong Leopold II hentet fram ved hjelp av slaver og tvangsarbeide ga han ekstreme profiter. Da belgierne trakk seg ut av Kongo i 1960 var det kun en håndfull kongolesere som hadde universitetsutdanning. Rikdommene i landet var røvet og utpint, svært lite ble gitt tilbake. I dag er det coltanet som er ettertraktet, det svarte gullet som hentes ut av elveslammet, det svært varmeresistent mineralet som brukes blant annet i mobiltelefoner. Og det er gullet og kobberet og edelstenene og mineralene som er med på å holde krigen i landet i gang. Rikdommene gjør at krigen ikke kan opphøre. Kongo er historien om rikdom og grådighet, og grådigheten iverksatt med største brutalitet og nådeløshet og lovløshet og gjennom flerfoldige hundre år og ikke minst av hvite europeere. Kitten slår, voldtar og dreper, men beskriver samtidig naturen og sin kjærlighet til sin forlovede hjemme i Norge med vakre ord. Han har høye idealer, også når det gjelder siviliasjonsprosjektet han er en del av? - Kitten liker å tenke godt om seg selv for å bevare sin egen berettigelse. Det er et menneskelig trekk. Vi liker å tenke godt om oss selv. Når vi gjør dårlige handlinger, har vi ofte forklaringer som rettferdiggjør våre gjerninger. Vi strekker oss langt for å bevare et sympatisk bilde av oss selv og kan være snare til å plassere skyld utenfor oss selv. Ofte er vi ikke engang klar over at vi foretar krenkende handlinger, våre intensjoner er de beste. Slik er Kitten som de fleste. Og slik er mange soldater er som går ut i krig. Men Kitten kommer i en ekstrem situasjon, han er soldat i en svært brutal kolonihær og har sine klare oppgaver å utføre. For å tro på sin misjon og ikke gå i stykker innvendig, må han inneha strukturer som tar for gitt og forteller han at de handlingene han foretar seg er riktige. Han adlyder ordre og må gjøre ting han misliker, men han må også ha tiltro til at han har retten og verdigheten på sin side. Han må tro han er en bra mann. Romanen om Kitten er historien om hvordan det går når denne troen slår sprekker. Har det vært en tung roman å skrive, med tanke på all volden du beskriver? - Det har vært en viktig roman å skrive for det finnes en flik av Kitten i oss alle, i smått og stort. Det er vesentlig å snakke om vår mangel på medfølelse. Den er å se rundt oss og i oss. Samtidig er det selvsagt ubehagelig og pinefullt å ha øynene rettet mot dette faktumet i tre år som skrivingen av beretningen om Kitten tok. Men det kan være tilstrekkelig å skru på Dagsrevyen hver dag, der ser vi at de samme fenomenene foregår utallige steder. Vi er vitner til vår egen begrensning, noe vi ikke kan løpe fra. Det har vært vesentlig for meg å skrive om dette og å se problematikken med vår brutalitet så ærlig som mulig i øynene. Men det har unektelig ført med seg utmattelse. Jeg tror at tiden er inne for meg nå til å vende blikket en annen vei og kanskje skrive om det gode og overskridende ved mennesket. Muligens enda vanskeligere å mestre enn tragedien som på sett og vis er romanen. postet av Endre Lund 11/20/2003 16. november 2003Blix-prisen 2003 til Tore Elias Hoel Blix-prisen 2003 går til Tore Elias Hoel for ungdomsromanen "Glaskula". "Tore Elias Hoel skriv ein moderne, stilsikker og lett nynorsk som lokkar unge lesarar med seg, i staden for å stengje dei ute. Han har ein levande og intens forteljestil med eit ekte tonefall som appellerer til unge lesarar", seier juryen i grunngjevinga si.Blix-prisen blei delt ut på Nordnorsk Bokdag i Vadsø laurdag 15. november. Tore Elias Hoel er fødd i Harstad og arbeider ved Høgskolen i Bodø. Han debuterte med lyrikk, har seinare skrive fleire ungdomsbøker. Årets bok, ungdomsromanen Glaskula, handlar om ei ung jente i overgangen mellom barn og vaksen. Her er vi i eit norsk bymiljø der dei ytre hendingane er få, men problema og konfliktane like fullt store på det personlege planet. Minneprisen etter Elias og Emma Blix blir kvart år gitt til ein nordnorsk forfattar som skriv nynorsk eller nordnorsk dialekt. Prisen blir delt ut av litteraturselskapet Det Norske Samlaget, og statuttane seier at det skal leggjast vekt på å heidre yngre forfattarar og forfattarar som skriv for ungdom. postet av Endre Lund 11/16/2003 14. november 2003P2s lytterprisLars Saabye Christensen ligger godt an til å kunne bli den folkevalge kandidaten til P2 -lytternes romanpris. Men det er ikke for sent å stemme inn andre nordnorske nominasjoner heller.Seks bøker blir nominert, 5 av dem av en fagjury og 1 av P2-lytterne. Lista over nye nord-norske bøker kan kanskje gi noen ideer til de som vil stemme inn en nordnorsk roman. Mer om P2-lytternes pris finner du her. postet av Endre Lund 11/14/2003 Årets Lydbokstemme for barnEndre Lund Eriksen er nominert til årets Lydbokstemme.Lydbokforlaget vil hedre sine innlesere, og tirsdag 18. november får vi vite hvem som får prisen. Endre Lund Eriksen er nominert sammen med Klaus Hagerup og Nils Ole Oftebro. For mer informasjon www.lydbokforlaget.no postet av Forfatterlagets kontor 11/14/2003 12. november 2003Nye nordnorske bøkerHerbjørg Wassmos Flukten fra Frank er blant de nye nordnorske bøkene på oktober-lista.>> Les mer postet av Endre Lund 11/12/2003 Arvola om fotball og nordnorsk småbymentalitetIngeborg Arvolas fjerde bok heter Straffe, og er blitt høyaktuell etter at Medkila ble norgesmester i fotball for kvinner. Hovedpersonen spiller nemlig på et nordnorsk elitserielag. Vi har intervjuet Ingeborg Arvola.Hva handler "Straffe" om? - Straffe handler om fotballstjernen Kora Sandell og byen hun bor i. Når hun brenner en straffe i en avgjørende kamp, rakner livet hennes, både på det indre og ytre plan. Hun blir byens syndebukk, mister kjæresten Elie, bankes opp og møter etterhvert seg selv i døra. Straffe er en kollektivroman, så selv om Kora kan sees som hovedpersonen, er andre bipersoner og byen selv, nesten like viktige.  Den kollektive fortellerstemmen, byen og bipersonene, og de mer personlige partiene om Koras fall, er turnert etter beste evne, for å understøtte romanens ønske om å sette fokus på forholdet et menneske har til seg selv, og forholdet et menneske har til de andre/samfunnet. Dermed har Straffe blitt en roman som er full av mennesker og menneskelige følelser som vennskap, kjærlighet(sorg), usikkerhet og nysgjerrighet.Det nordnorske og humor er viktig i Straffe. Denne byen som har litt av Tromsø i seg, men som befinner seg i Finnmark, og som således kan sees som alle byer i Finnmark, men plassert i øst-Finnmark, kunne ikke vært noe annet sted selv om den er oppdiktet. Humoren gir historien plass til å vise fram innovative, forskrudde, men også viktige bilder av mennesker og deres forhold til andre mennesker, det være seg både store og små sammenhenger, men uten at romanen ender som en politisk pamflett. Humoren underholder og gir rom for en undring forfatteren ønsker at leseren skal sitte igjen med. Hovedpersonen heter Kora Sandell, og i følge forlaget har boka en uhøytidelig allusjon til "Kranes Konditori" av Cora Sandel. På hvilken måte? - Straffe forholder seg til Cora Sandel og hennes roman Kranes konditori på en uhøytidelig måte. For undertegnede var det fint å knytte en tråd til en annen kvinnelig forfatter fra nord. Noen unge mannlige forfattere begår "fadermord", andre unge mannlige forfattere knytter tråder til f.eks. Solstad ved å skrive som Solstad. Jeg knytter en tråd til Cora Sandel. Kranes konditori og Straffe handler begge om en kvinnes fall, selv om romanene har forskjellig tone og vinkling. Dessuten er den kolletive fortellerstemmen i "Straffe" direkte inspirert av Sandels roman. Når denne tråden blir nevnt som en uhøytidelig allusjon, så betyr det at Straffe godt kan leses uten kjennskap til Cora Sandels forfatterskap, og det betyr at allusjnen ikke er vanntett. Snur en interessert leser den på hodet, så ramler det kanskje mynt ut av lommene. Hvordan skrev du historien? - Straffe var allerede på skissestadiet en roman om mellom-menneskelige forhold med en noe skrudd vinkling. Jeg hadde en ide om tre personer. En sveket person, svikeren (uten samvittighetsnag) og svikerens nye "flamme". Skruen i dette klassiske bildet lå i det at svikeren (Elie) oppsøker sin forrige kjæreste for å be om hjelp ( "Du må snakke med Pedro..") med sin nye kjæreste. Sånt gjør man bare ikke. Det tenkte i hvertfall jeg, og som forfatter ble jeg interessert i hvor historien kom til å ende hvis Kora av en eller annen grunn likevel bestemte seg for å hjelpe Elie, og jeg ble interessert i hvor historien kom fra. Sånn begynte det som har vært en stor glede å skrive. postet av Endre Lund 11/12/2003 11. november 2003Nye blikk på Nord-Norge i Tromsø Kunstforening Fredag 21. november kl. 20.00 åpnes utstillinga en plass i solen i Tromsø Kunstforening.Diskusjonene omkring de nordnorske mytene pågår fortsatt. Utstillinga en plass i solen er ei samling fotografier tatt av fem unge fotografer. Alle har flytta ut av landsdelen og alle har reflektert over Nord-Norge. Resultatet er mange fotografier som bidrar til debatten om Nord-Norge, samt ei bok med bilder og tekster. Fotografene er Kjersti Solberg Monsen, Kristin Tårnesvik, Hanne Cathrin Olsen, Heidi Nikolaisen og Morten Torgersrud. Forfatter Ragnfrid Trohaug, som har vært ansvarlig for tekstene i boka, vil åpne utstillinga. postet av Forfatterlagets kontor 11/11/2003 Knallstart for Arthur Arntzens nye bokFolk gjekk mann av huse da Arthur Arntzen signerte si nye bok Det latterlige alvor i Bodø og Tromsø førre helg. I Tromsø laurdag var pågangen frå lesarane så stor at bokhandlane gjekk heilt tomme for bøker. Også i Bodø fredag gjekk det unna fleire hundre signerte bøker. Arntzen er i den nye boka meir personleg enn tidlegare, men den velkjente Arntzenhumoren som lokkar fram gapskratten dominerer.Arthur Arntzen kommenterer i boka livets og samfunnets vrangside. Det gjer han årleg og personleg, men like morosamt som alltid. Han fortel om eige liv, blant anna om barndomen, og om kor viktig humor vart for å overleve under tøffe kår. Også seinare fasar i livet er med, gode periodar og dårlege periodar - og ikkje minst; livet med Oluf. Folkekjære Arntzen, av Nitimen kåra til "århundrets humorist", gir oss oppskrifta på korleis vi kan nytte humoren til å takle kvardagen, og viser korleis humoren kan vere ein redningsplanke i samliv, kameratflokken, møte med helsevesenet, på jobben og i idretten - kort sagt overalt. Arthur avslører også sitt syn på dagens humor og dagens humoristar, og viser at han er fullt oppdatert på dagens humor. For meir informasjon: Det Norske Samlaget postet av Forfatterlagets kontor 11/11/2003 10. november 2003Nordnorsk bokdag med årets Blix-prisDen nordnorske bokdagen arrangeres hvert år på et sted i Nord-Norge. I år er det Vadsø som står for tur.Lørdag 15. november vil nordnorske forfattere med bok av året være på Vadsø bibliotek. Kl. 14.00-15.00 er det barnearrangement med Inga Ravna Eira, samt lysbildevisning med Kirsti Blom og Eva Fuglei kalt Fjellreven. I hovedprogrammet kl. 18.00-21.00 vil følgende forfattere være tilstede og lese: Edmund Edvardsen, Helge Stangnes, Ingeborg Arvola, Inga Ravna Eira, Hans Kristian Eriksen, Laila Stien, Kirsti Blom, Eva Fuglei, Inge Eberg Johansen, Lars Ove Haugen, Dag Ove Johansen og Endre Lund Eriksen. Irina Henriksen Tjelle vil bidra med musikalske innslag. Aslaug A. Eidsvik vil være konferansier. I tillegg vil Samlaget dele ut den årlige Blix-prisen. Arrangementet er et samarbeid mellom Norsk Forfattersentrum nord og fylkesbiblioteket i Finnmark postet av Forfatterlagets kontor 11/10/2003 6. november 2003Endre Lund Eriksen i styret til Festspillene i HarstadEn av landsdelens yngste og mest profilerte forfattere er valgt inn i styret til FINN.På møtet i Representantskapet til Festspillene i Nord-Norge (FINN) i oktober ble forfatter Endre Lund Eriksen valgt inn i styret for FINN for perioden 2004-2008. Eriksen (f. 1977) har allerede flere bokutgivelser bak seg; Ingen kan stoppe meg no Aschehough Forlag, roman 2003, Pitbull-Terje går amokk Aschehough Forlag, barnebok 2002, og Strandet i paradis Hørespill 2002. Han har også bidratt i flere antologier. postet av Forfatterlagets kontor 11/06/2003 Lansering av Helge Stangnes nye diktsamlingSalget av boka Frø i vind har allerede før lanseringa solgt mange eksemplarer - fredag kan du oppleve forfatteren live.Fredag 7. november kl. 20.00 på Halvveien Kafé vil Helge Stangnes lese fra si nye diktsamling. I tillegg vil Jan Arvid Johansen framføre viser. Det vil også bli noen smakebiter fra boka/CD Nothundliv - ei bok som nesten er ferdig. Forlegger Hans Kristian Eriksen i Nordkalottforlaget vil være til stede. Arrangementet er i samarbeid med Norsk Forfattersentrum Nord. postet av Forfatterlagets kontor 11/06/2003 5. november 2003Jack Berntsen med egen forestillingNy forestilling av og med Jack Berntsen på Hålogaland Teater.7-15 november er det duka for Jacks eventyrverden, ei forestilling for barn i klssisk eventyrtradisjon. Regi ved Svenn B. Syrin. Forestillinga spilles i Tromsø mandag-fredag kl. 18.00 og lørdag kl. 14.00. Billetter fås kjøpt på KulturHuset tlf: 77 66 38 00 e-post: post@kulturhuset.tr.no www.kulturhuset.tr.no postet av Forfatterlagets kontor 11/05/2003 1. november 2003Forfatterstudie for viderekomneForfatterstudiet i Tromsø skal som første forfatterskole i Norge tilby en påbyggingsmodul for viderekomne.- Tilbudet er rettet mot skrivende folk som befinner seg i "debutens magnetfelt" - som er modne for å debutere som forfattere, men trenger støtte til fullføring av et skriveprosjekt. Eller de har gitt ut minst en skjønnlitterær bok og stanger for å komme seg videre. Det vil si at de har vært gjennom et Forfatterstudium i Norge eller på egen hånd har jobbet lenge og seriøst med skriving, og har publisert et visst antall tekster i tidsskrifter og antologier, sier kunstnerisk leder ved Forfatterstudiet i Tromsø, Liv Lundberg. Hvordan vil studiet bli lagt opp? - Det blir litt mindre av omfang enn grunnkurset, og vil gi tretti studiepoeng. Som grunnkurset blir det organisert som et distansestudium med to ukessamlinger og fire helgesamlinger i løpet av ti måneder. Mens grunnkurset tar sikte pæ opplæring i alle sjangre og i stor grad gir skriveoppgaver, skal studentene her jobbe med eget prosjekt gjennom hele studiet. Detaljene i studieplanen er ikke utarbeidet ennå, men målet vil våre å styrke forfatternes integritet og egenart, samt rendyrke de individuelle skriveprosjektene, sier Lundberg. Det nye studietilbudet er inspirert av skriveskolen Litterær Gestaltning ved Gøteborg Universitet. Uttrykket "debutens magnetfelt" er lånt fra Staffan Söderblom som er kunstnerisk leder av Litterær Gestaltning, forteller Lundberg. Når vil de første studentene bli tatt opp? - Oppstart vil være i august 2004 og søknadsfristen blir 1. april. Det vil bli utlyst på vanlig måte og så langt som mulig gjøres kjent også gjennom andre kanaler i det litterære systemet. For å søke om opptak kreves generell studiekompetanse i tillegg til at søkeren må ha gått et Forfatterstudium eller kan dokumentere publisering og ha utkast til et manus på minst 40 sider. Søknaden skal inkludere 15 - 30 sider tekst som bør inngå i en større sammenheng og kan være starten på det prosjektet studenten vil arbeide med gjennom året. Gjennomføringen av Påbyggingsdelen vil være en læreprosess også for lederne av studiet og gi erfaringsmateriale for en trinnvis utvikling av Forfatterstudiet med flere ulike moduler. - Universitetet i Umeå er denne høsten i gang med å prosjektere sitt eget 2-årige tilbud om Litterær gestaltning og har engasjert dikteren Elisabeth Rynell som prosjektleder. Det vil være både ønskelig og naturlig, og etter min mening helt nødvendig, å arbeide for å opprette et framtidig samarbeid om tilbud i Kunstfag på tvers av landegrensene i Nordområdene. For å utdanne høyt kvalifiserte kunstnere til å frambringe visjoner om en hypermoderne virkelighet også i marginale strøk, sier Liv Lundberg. postet av Endre Lund 11/01/2003 © Nordnorsk Forfatterlag. Vestregate 48, 9008 Tromsø. Telefon
og faks: 77 64 33 20.
|
|
